Erfaringer med biokull
Mjølkefôringsstrategien legger opp til appetittfôring med melk i 40 dager før nedtrapping.
2.png)
Rud i Gjøvik kommune i Innlandet
.png)
Ida Therese og Lars Hallvard Morten
Areal: 470 dekar (eid og leid)
Kvote: 420 000 liter (eid og leid)
10568 kg EKM
Salg av oksekalvene
44 årskyr
27kg kraftfôr per 100 kg EKM
Aktuelle for å prioritere forbyggende tiltak for god kalvehelse og teste ut biokull tilsatt i pulvermelk i automat
.jpg)
Kalvene er friske og vokser som de skal.
.jpg)
Ida Therese og Lars Hallvard sammen med datteren Inga på 8 måneder som alt har mange timer med fjøsstell på CV`n. Ytelsen i besetningen ligger nå på 10 700 kg EKM siste 12 måneder.
Ida Therese og Lars Hallvard Morten kjøpte gård i Snertingdal i 2023 etter at de avsluttet ti års mjølkeproduksjon på gården de drev i Hurdal i 2020. Da de fikk mulighet til å kjøpe en gård som var bygd for framtidig mjølkeproduksjon var valget lett å ta. Familien på fire som nå teller fem, har funnet seg godt til rette i bygda. 230 dekar dyrket mark pluss 240 dekar leid og 340 000 liter melkekvote pluss 80 000 liter leid kvote skal legge grunnlaget for familieøkonomien der begge har mål om en arbeidsplass på gården.
Biokull gir fastere avføring
Ida Therese og Lars Hallvard Morten hadde erfaringer med å strø biokull på fôrbrettet ved siden av kraftfôret da de sa ja til å delta i prosjektet med utprøving av biokull innblandet i melkepulver. De første rapporteringene inn til prosjektet viste at opptaket økte i perioden med fri tilgang på melk som er de første 40 dagene av melkefôringsperioden. Ida Therese og Lars Hallvard kunne rapportere om drikklyst helt opptil 15 liter per døgn, der doseringa var 170 gram pulver pr. liter. Biokullet ble blandet i Melkebart fra Norgesfôr.
Uforklarlig reduksjon i inntak
«mener at forebyggende fôring med biokull er med å stabilisere fôringa og gir mer fast avføring når melkeinntaket er stort»
Om lag to måneder senere virket det som kalvene ikke likte smaken. Drikkelysten gikk ned før den etter hvert stabliserte seg, og de fleste kalvene drakk relativt bra med melk. Ida og Lars Hallvard sier at de mener at forebyggende fôring med biokull er med å stabilisere fôringa og gir mer fast avføring når melkeinntaket er stort. Det blir tørrere i bingene. Om det er like greit å fôre med det ved siden av på fôrbrett eller i melka har de ikke noe klart svar på - det blir egentlig et prisspørsmål. Det oppleves som uproblematisk i forhold til automaten å fôre med melkepulver tilsatt biokull.
.jpg)
Det er helt uproblematisk å fôre med melkepulver tilsatt 1% biokull. Automaten vaskes hver 6. time. Det kjøres da forskylling med 42 grader varmt vann etterfulgt av vask med kombi vaskemiddel med 55 grader varmt vann. Avslutter med dobbel etterskylling med 42 grader vann.
Tiltak for å forbygge kalvetrøbbel
.jpg)
Tilvekstmålinger på kvigekalvene- er det behov for å korrigere fôrstyrken?
Med store forpliktelser var redselen for å slite med kalvehelsa stor. De satte inn mange forebyggende tiltak Her er noen detaljer: Alle kviger og kyr kalver i kalvingsbinge. Navlestengen sprayes og kalven flyttes raskt til enkeltboks der den får kalvedekken. De aller fleste drikker mer enn 4 liter råmjølk før de er forsynte. Kyrne melkes i roboten, og Lars Hallvard mener at det er bra nok i og med at Lely-roboten bruker trykkluft og det er kort rørgate. Sinkyr og drektige kviger får sinkubolus. De merker at kalvene er betydelig sprekere etter at de innførte dette. Så langt har de ikke målt råmjølkskvalitet. De har kjøpt inn måler, men ikke tatt den i bruk. De har og vaksinert alle mot luftveisproblematikk. Per nå er det null hull i individrekka siste 12 måneder av 60 kalvinger.
Raus med melk i tro på at det gir gode dyr
Som tidligere nevnt fôres det etter appetitt i 40 dager før de settes på opptil 8 liter 7 dager, deretter 6 liter i 7 dager og 4 liter siste uka. Kalvene få fortsatt gå i samme gruppe slik at de kun får en endring samtidig. Kalvene flyttes videre når de takler «melkefri» fôrrasjon.